3 selskapsformer alle bør kjenne til

Oppstart av egen virksomhet er alltid forbundet med risiko - ca 50-60% har misslykket etter 3-5 år. Ditt valg av selskapsform er avgjørende for hvilken risiko du som eier/innehaver tar ved en mislykket satsning. Vi skiller mellom 2 hovedtyper selskaperformer: selskap med begrenset riksko og selskap med personlig risiko. Vår klare råd er å etablere et selskap med begrenset risiko som Aksjeselskap eller NUF selskap. Da har du et skille mellom privat økonomi og bedriftens økonomi, og slipper å være redd for å måtte dekke evt forpliktelser selskapet ikke greier å dekke med private midler.

Mange gründere tar for lett på risikoaspektet. Tenk risiko idag og i fremtiden når du gjør ditt valg. Selv om du ikke skal ta opp lån, vil du fremdeles kunne komme i store forpliktelser. Det kan være krav om erstatning fra kunder, søksmål, forpliktelser overfor ansatte i din virksomhet, eller så enkelt som at du signerer på en 3- 5 årlig leiekontrakt for kontorlokaler.

Vi skiller mellom 2 skatteregimer: profesjonelt og privat skatteregime. Aksjeselskap og NUF-selskap har det profesjonelle skatteregimet, mens et enkeltmannsforetak har det personlige skatteregime. Hvilken selskapsform du velger har stor innvirking på hvor mye skatt du skal betale og hvilken mulighet du har for å tilpasse skatten din.

Når du driver virksomhet med en personlig selskapsform blir alt næringsoverskudd skattet som om det var lønn. Har din virksomhet et overskudd på 600 000 kroner, kan du ikke velge å ta ut kun 400 000 i lønn og spare resten. Du blir skattet for alt overskudd som om det blir brukt til privat forbruk, uavhengig av om du faktisk bruker overskuddet til økt privat forbruk.

I et profesjonellt skatteregime er forutsetningen anderledes. Her kan du velge hvor mye lønn du ønsker å ta ut, dette blir som en vanlig kostnad og påvirker ditt overskudd i bedriften. Overskuddet blir kun skattet med 23 % (2018). Overskuddet etter skatt er da bedriften sine penger, og du som eier kan velge hvordan bedriften skal disponere overskuddet. Du har i praksis 2 valg eller en kombinasjon av disse. Du lar overskuddet bli værende i bedriften, eller du investerer i bedriften eller andre bedrifter. Da betaler du ikke noe mer skatt. Alternativt beslutter dere å utbetale et utbytte til eierene og eierene blir skattelagt med 30,59 % (2018) på sin private selvangivelse. Du blir skattet av overskuddet med lavest mulig skatt, og du kan velge hvor mye du skal bruke til å øke det privat forbruket ditt.

De fleste virksomheter ønsker å bygge opp egenkapital i bedriften, slik at de er bedre rustet til perioder med mindre aktivitet, eller til investeringer for vekst. For prosjekter som ikke er kapitalkrevende, velger noen å begynne med et NUF selskap, for så å utføre en skattefri omdanning til et AS når virksomheten har bygd seg opp en egenkapital på over 30.000 kroner.

Egenkapital bygges opp ved at du lar noe av overskuddet bli værende i selskapet som kontanter eller at du bruker overskuddet til å investere i eiendeler som bedriften trenger. Når du bygger egenkapital i et enkeltmannsforetak, går dette nesten dobbel så sakte som i et Aksjeselskap eller et NUF selskap. Grunnen til dette er at alt overskudd blir skattlagt som om det var lønn i et enkeltmannsforetak, uavhengig av hvordan du faktisk bruker overskuddet. Mens i et Aksjeselskap eller NUF-selskap, vil du bare bli skattet med 23 % (2018).

Se effekten av dette i følgende eksempel:
Din bedrift har et oveskudd før skatt på 200.000 som du har tenkt å bruke til å bygge egenkapital. I et enkeltmannsforetak blir du skattlagt mellom 34,4 - 49,8 % (2018), avhengig av din privat økonomi, mens i et Aksjeselskap eller NUF selskap slipper unna med 23 % (2018).

De aller fleste virksomheter vil måtte investere i sin egen bedrift. Det kan være at en trenger utstyr som PC'er, verktøy, inventar, anleggsmidler etc. Når en investerer i virksomheter er valg av selskapsform og hvilket skatteregime en får, en avgjørende del for hvor mye skatt du ender opp med å betale.

Når en investerer i varige eiendeler, og når innkjøpsummen er større enn 15.000, vil en måtte avskrive kostnaden i regnskapet. Det vil si å fordele kostnaden over de årene som eiendelen er forventet å kunne brukes.

La oss illustrere effekten med følgende eksempel:
Du har et overskudd før skatt på 300.000 i første driftsår, og bruker disse pengene til å kjøpe en gravemaskin for 200.000. Du har da igjen 100.000 på konto. Gravemaskinen skal avskrives over 5 år, som gjør at du får kostnadsført kr 40.000 i regnskapet. Regnskapsmessig har du da et overskudd på kr 260.000, som det skal skattes av. I et enkelmannsforetakt blir oveskuddet skattlagt med opptil 50 % (2018), og du får da en skatteregning på maksimalt kr 130.000, mens i et Aksjeselskap eller NUF selskap vil overskuddet fremdeles være 260.000, men har blir du skattlagt med 23 % (2018) som utgjør en skatteregning på ca kr 60.000. Du hadde kun 100.000 igjen på konto etter innkjøpet av gravemaskinen, og har du valgt feil selskapsform vil du ikke ha nok penger til å betale din skatt, og kan risikere å gå konkurs. Mange innehavere av enkeltmannsforetak er ikke klar over denne effekten, og mange ender opp med å gå konkurs, nettopp på grunn av dette.

I Norge er det dessverre slik at en må være ansatt og ta ut lønn for å få vanlige sosiale rettigheter. Som selvstendig næringsdrivende eller eier av et enkeltmannsforetak kan du ikke ansette deg selv, og du mister dermed rettigheter som vanlige ansatte tar for gitt.

Som ansatt i egen bedrift får du automatisk følgende goder:

• Rett til 100% sykepenger: Skulle du bli alvorlig syk, vil du få dekket 100 % av din lønnsinntekt begrenset oppad til 6G (ca 581.000) fra dag 17 av den norske stat. Et enkeltmannsforetak får kun dekket 65 % fra dag 17. Det er mulig for enkeltpersonsforetak å tegne tilleggsforsikring for å få like rettigheter som ansatte. Den koster mellom 5 % og 10 % av omsetningen avhengig av hvilken dekning du ønsker. Tjener man 400.000 kroner må en fort måtte betale 20-40 000 kroner i forsikringspremie.
• Rett til arbeidsledighetstrygd: Skulle du være så uheldig å bli arbeidsledig, har du som alle andre ansatte rett til arbeidsledighetstrygd. Dette har ikke eiere av enkeltmannsforetak, og det er ikke mulig å forsikre seg mot økonomiske konsekvenser som følge av arbeidsledighet.
• Permittering: Som ansatt i et AS eller NUF har du rett til arbeidsledighetstrygd ved permittering. Dersom bedriften din skulle oppleve driftsinnskrenkninger kan selskapet permittere ansatte og som ansatt kan du ha rett til arbeidsledighetstrygd. Det er verdt å merke seg at det sannsynligvis vil kreves en god argumentasjonsrekke for å få innvilget arbeidsledighetstrygd ved permittering dersom en er både eier og eneste ansatte i et selskap.
• Rett til minstefradrag: De senere år har minstefradraget blitt brukt som middel for å redusere skattetrykket. Fradraget innrømmes som erstatning for ansattes virkelige utgifter ved erverv, vedlikehold og sikring av inntekt. Minstefradraget er 45 % (2018) av din lønn og har en maks grense på kr 97.610 (2018). Dette medfører at ved et lønnsutak på ca 200.000 eller mer i året automatisk vil få fratrukket kr 97.610 (2018) på din personlige selvangivelse. Dette har ikke innehavere av enkeltpersonforetak rett på.
• Skattefri etter- og videreutdanning Arbeidsgiver i aksjeselskap og NUF selskap kan dekke skolerelaterte utgifter for sine ansatte, uten at han eller hun blir skattlagt for fordelen. Gjelder når utdanningen gir kompetanse i stilling hos arbeidsgiver (ingen beløpsbegrensning) og i forbindelse med opphør av arbeidsforhold (inntil 1,5 G). Innehavere av enkeltmannsforetak mister denne retten.
• Statens satser for reise og overnatting: Som ansatt her du rett til å benytte statens satser for reise og overnatting. Dette medfører at du ikke trenger å levere inn regninger som dokumenterer kostnadene, men kun må dokumentere reisen og får tilbakebetalt utlegg fra selskapet skattefritt i henhold til satsene. Innehavere av enkeltmanssforetak mister denne retten.
• Generelle frynsegoder: Rettigheter for aksjeselskap og NUF selskap er mer enn bare sosiale goder. Dersom du ansetter deg selv i et AS eller NUF har du også mulighet til å ta ut flere frynsegoder enn du har dersom du er organisert som et enkeltpersonforetak. Eksempler på dette er arbeidsgivers støtte til treningsopplegg eller røykeavvenning.

Det er viktig å bli tatt seriøst, spesielt når en er nystartet og ikke har mange referanser å vise til. Valg av selskapsform kan være med å avgjøre hvordan en blir oppfattet hos kunder, banker, leverandører og andre samarbeidspartnere. Som en hovedregel er et AS den mest anerkjente selskapsformen hvor du også blir tatt mest seriøst. Et enkeltmannsforetak blir gjerne sett på som en mindre seriøs selskapsform. Og du kan oppleve å bli diskriminert av banker og kunder når du har et NUF selskap.

Bedrifter i Norge må betale arbeidsgiveravgift for sine ansatte. Den er fortiden på 14,1 % av lønnen i tettbebygde strøk og noe lavere i grisgrente strøk. Arbeidsgiveravgiften tenker mange på som en kostnad, som en ikke får noe igjen for. Men det er viktig å være klar over at det er arbeidsgiveravgiften som gjør at du får minstefradraget, de sosialegodene og den lavere trygdeavgiften som ansatte har i forhold til innehavere av enkeltmannsforetak. Innehavere av enkeltmannsforetak må betale høyere trygdeavgift. Satsen pr 2013 for enkeltmannsforetak er 11 %, mens for vanlige lønnsmottakere er den kun 7,8 %.

I enkeltmannsforetak er det alltid bare en innehaver, noe som selvfølgelig begrenser mulighetene for å ta på seg nye partnere og eiere. I et aksjeselskap og i et NUF selskap kan det være flere eiere av aksjene, og en kan endre fordeling av aksjene og eierstruktur underveis. På den måten kan en når en ser behovet få inn nye eiere og avlønne nøkkelpersoner via aksjeprogram.

Mange bedifter opplever at tilgang til kapital begrenser deres satsning. Derfor ønsker de fleste bedifter mulighet for å skaffe ny kapital. Dette kan gjøres enten via lån/kreditter eller ved å finne investorer som ønsker å kjøpe seg inn i virksomheten. Når en trenger ny kapital er selskapsform et element som blir vurdert. Et aksjeselskap er den mest anerkjente selskapsformen i Norge. Velger du aksjeselskap vil ikke selskapsformen være en begrensing hverken ved låneopptak eller ved investorsøk. Velger du et NUF er det høy sannsynlighet for at du ikke får lån, selv om du har gode regnskapstall å vise til. Du vil også kunne møte skepsis fra potensielle investorer, da noen kanskje ikke er kjent med selskapsformen. Velger du et enkeltmannsforetak, vil dine muligheter for lån være begrenset av din totaløkonomi, og det er umulig å få med seg investorer, da det kun kan være 1 innehaver i enkeltmanssforetak.

Når en skal starte egen virksomhet tar ting alltid lengre tid enn en planlegger. Desto mer egenkapital du har når du starter opp, desto større muligheter har du for å lykkes. Det finnes samtidig virksomheter som ikke er veldig kapitaltkrevende. For å starte aksjeselskap trenger du miniumum kr 30.000 i egenkapital. Denne egenkaptitalen kan brukes til å dekke bedriftens kostander. Ved å bruke egenkapitalen til å dekke etableringskostnadene sitter en igjen med ca kr 21.350 etter at etableringskostnaden til firmahjelp og gebyret fra Brønnøysundsregisteret er dekket.

Det kreves ingen egenkapital for starte NUF selskap. Du trenger kun 5.822 for å dekke etableringskostnaden til firmahjelp og gebyret fra Brønnøysundsregisteret. Vi anbefaler et NUF i de tilfeller en ikke har tilgang til 30.000 for å starte aksjeselskap, så kan en opparbeide seg egenkapital over driften for så å gjøre en skattefri omdanning fra NUF til AS på et senere tidspunkt.

Enkeltmannsfortakt har heller ingen krav til egenkapital, og du trenger kun 3.465 for å registrere enkeltmanssforetak i Foretaksregistertert. Inngangskostnanden er bare 2.357 mindre enn for ett NUF så vi anbefaler å velge NUF i stedet, da får du mye bedre rammevilkår. Samtidig kan man foreta en skattefri omdanning av et enkeltmannsforetak til et AS på et senere tidspunkt, men husk at det tar nesten dobbelt så lang tid å bygge opp egenkapital i enkeltmannsforetak grunnet det dårlige skatteregimet.

Når du har fått vurdert hvilken selskapsform du skal starte, og forhåpentligvis falt ned på Aksjeselskap eller NUF-selskap, bør du også vurdere hvordan du skal strukturere eierskapet av dine aksjer. Skal du/dere eie aksjene privat, eller skal du/dere opprette et privat holdingsselskap hvor aksjene plasseres. En holdingstruktur har en rekke fordeler, bl.a mulighet for skattefritt utbytte og skattefri gevinst ved kjøp/salg av aksjer.

Du trenger revisor når en av følgende hendelser inntreffer:

• Du passerer 5.000.000 i omsetning.
• Du har over 20.000.000 i balanseverdier eller,
• du har flere enn 10 ansatte.

Denne regelen gjelder for både aksjeselskap, NUF selskap og enkeltmannsforetak. Merk at det er en liten forskjell i de tilfeller hvor du har ett holdingselskap som eier mer enn 50 % i et driftsselskap, og holdingselskskapet ikke overskrider grensene ovenfor. I dette tilfelle vil et aksjeselskap allikevel være revisjonspliktig, hvis driftsselskapet er det, selv om en faller innenform punktene ovenfor. Et NUF selskap vil ikke være revisjonspliktig før en faller innunde punkene ovenfor. Dette kan være en grunn til å velge NUF selskap som ett holdingsselskap fremfor ett AS, hvis en vil ha en så lave driftskostnad på holdingselskapet som mulig.

Utbytte er avkastning til eierene. Det er bare AS og NUF som kan ta utbytte. Det er styret som bestemmer om det skal tas utbytte og hvor stort dette er. Det er ikke mulig at noen aksjereiere får utbytte og andre ikke, når de eiere samme type aksje. Utbytte bestemmes ved generalforsamling som gjerne gjøres ila a første halvår. Da er det siste hele regnskap som gir grunnlaget for utbytte. Merk at det nå er muligh å ta utbytte underveis i ett driftsår, gjerne kalt interim utbytte. Både NUF og AS kan gjøre dette, men i et AS vil det påløpe seg noen kostander til revisor som må godkjenne et interim utbytte. Dette slipper du i NUF-selskap.